De siste dagene har vært hektiske og ­annerledes for oss alle, og vi har stått sammen i streik for første gang på over 25 år. Prinsippene har også denne gangen vært verdt å kjempe for. Det føles kanskje litt ­dramatisk å levere fra seg nøkkelkort og pc, kanskje litt ­ufarmasøytisk om dere vil (!), men spillereglene i tarifforhandlingen og det såkalte treparts­samarbeidet er klare: Arbeidsgiver ga oss ikke noe annet valg enn å gjennomføre det tydeligste kampmiddelet vi har. Nå kjempet vi for å BEHOLDE tariffavtalen vår i staten! Smak litt på den.

Vi streiket altså for retten til selv å bestemme at vi fortsatt ønsker egen tariff. Lokale forhandlinger. Forhandlinger som har tjent farmasøyter i staten godt siden 2016, og som vi ønsker å beholde. Takk til dere alle som har streiket, og dere som har heiet. Vi har vist for alvor at dette budskapet står vi sammen om. Utdannelse skal selvsagt lønne seg også på lønnsslippen fremover!

I skrivende stund er streiken over fordi myndighetene har sagt stopp, og konflikten har gått til tvungen lønnsnemd. Hva som kommer ut av den vet vi ikke, men vi er selvsagt skuffet over at det eneste middelet vi har til å si fra når kravene er urimelige, blir avsluttet etter så kort tid. Nå er det et waiting game frem til Rikslønnsnemnda sier sitt.

Til tross for skuffelsen over at streiken ­stoppes etter kort tid, kjenner jeg også på en ­takk­nemlighet over at vi i det norske arbeidslivet har spilleregler som gir arbeidstakere muligheten til å faktisk si sin mening i slike forhandlinger og ta virkemidler som streik i bruk. Det er nemlig ikke selvsagt, og ikke noe man skal ta for gitt. Uenighet vil oppstå, og partene vil dra i ulike ­retninger, men det må alltid gjøres med respekt og på en måte som gir et godt samarbeid fremover. Arbeidslivet står nemlig ikke stille.

Til alle som har streiket, alle som har heiet og alle som har jobbet døgnet rundt for å få dette til i sekretariatet: Tusen, tusen takk!

Birgitte Lloyd, leder av Farmaceutene

(Publisert i NFT nr. 5/2024)