Hovedoppgjøret i kommune er i gang

akad-illustrasjon.jpg

Hovedoppgjøret i kommune er i gang

Akademikerne kommune krever solid reallønnsvekst

Med et stort behov for høyt utdannede fagpersoner i kommune-Norge og et godt arbeidsmarked for medlemmene, krever Akademikerne solid reallønnsvekst for sine 27 000 medlemmer i kommunesektoren. Hovedoppgjøret er i gang.

--Det er på tide med reallønnsvekst for våre medlemmer etter å ha opplevd reallønnsnedgang og svekket konkurransekraft de siste årene.

Det sier Tonje Leborg. Hun er leder for Akademikerne Kommune, som forhandler for Akademikernes medlemmer i kommunesektoren.

Onsdag 6. april kl. 14 overleverte hun kravene til KS.

Lønn som virkemiddel

Akademikerne mener at lønns- og forhandlingssystemet må kunne bidra til å løse virksomhetenes kompetansebehov.

--For å møte fremtidige behov og utfordringer, må lønnen i offentlig sektor være konkurransedyktig. Med en økning i sysselsettingen og samtidig en markert nedgang i arbeidsledigheten siste året bør også offentlig sektor kunne tiltrekke seg og beholde arbeidskraft med riktig kompetanse, sier Leborg.

En undersøkelse Respons Analyse utførte for Akademikerne i januar i år underbygger at lønn er et effektivt virkemiddel: Av de spurte som ønsker å bytte jobb, begrunner over halvparten det med ønske om økt lønn. 

Stort behov for fagpersoner med høy utdanning

I år igjen danner usikre økonomiske utsikter bakteppet til forhandlingene.

Ikke bare tillater koronasituasjonen at kommunenes drift og tjenesteyting normaliseres. Norge står også overfor en historisk tilstrømming av flyktninger som følge av Russlands invasjon i Ukraina. Det er kommunesektorens oppgave å ivareta disse menneskenes behov i uoversiktlig framtid.

I tillegg står offentlig sektor overfor kontinuerlige omstillinger på grunn av blant annet klimaendringene, digitalisering og tillitsreform.

Ved inngangen til lønnsoppgjørene i 2022 har Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslått prisveksten for inneværende år til 3,3 %. Tallet ble oppjustert som følge av krigen.

--Norsk økonomi går godt. I tillegg står vi overfor store kompetansebehov i kommunene. Kombinert med høye priser er det både rom og behov for et godt lønnsoppgjør, for å sikre og forbedre konkurransekraften overfor privat sektor, sier lederen for Akademikerne Kommune.

Krisene forsterker behovet for å tiltrekke og beholde høyt utdannede fagfolk i kommune-Norge. Og behovet vokser. Når flyktningene ankommer, trenger kommunene jurister og lektorer, leger og psykologer. For å nevne noen.

Det er imidlertid få som foretrekker å jobbe i kommunesektoren når man får velge fritt. Respons Analyses undersøkelse viser at privat sektor er den mest attraktive arbeidsgiveren. Kun ni prosent av de spurte kunne tenke seg å jobbe i en kommune eller fylkeskommune (ikke inkludert Oslo kommune) dersom de fikk velge fritt.

Krever lokale kollektive forhandlinger for lektorene

Av Akademikernes medlemmer i kommunesektoren er det kun undervisningspersonale som ikke har kollektive lokale forhandlinger. Dette ønsker Akademikerne å gjøre noe med, sier Tonje Leborg:

--Vi vet at høy lektortetthet på en skole spiller en avgjørende rolle for elevenes faglige prestasjoner. For at skolen skal være en attraktiv arbeidsplass for de med mastergrad, blir lønn et viktig virkemiddel. Lektorene må opp til et lønnsnivå på linje med andre kommunalt ansatte med høyere akademisk utdannelse.

For å sikre dette, krever Akademikerne at også kommunalt ansatte lektorer får et system med kollektive lokale lønnsforhandlinger, slik resten av medlemmene har.

--Lokalt handlingsrom, lokal råderett og lønn som personalpolitisk virkemiddel vil bidra til å minske de geografiske forskjellene i andel lærere med godkjent utdanning og dermed sikre faglig undervisning for alle elever.